Skip to content

SPECIAL OFFER — Pick 2 prints: 15% off · Pick 3 or more: 20% off

Cart

Your cart is empty

Article: Å leve med spøkelser: Hvorfor Pompeiis vegger hører hjemme i stua di

Å leve med spøkelser: Hvorfor Pompeiis vegger hører hjemme i stua di

Ruinene av Pompeii blant røde valmuer, med en moderne bronsestatue og fjell i bakgrunnen

De fleste tenker på katastrofe når de hører navnet Pompeii: aske, ild, en by som frøs fast i år 79 e.Kr. Men ser man forbi utbruddet, er det som står igjen ikke bare en tragedie. Det er en bemerkelsesverdig raffinert billedverden, bygget rundt farge, balanse, stemning og gleden ved å leve med malte vegger.

Det er dette som gjør freskene fra Pompeii så slående i dag. De er eldgamle, men de føles ikke fjerne. Fargepalettene fungerer fortsatt, komposisjonene holder fortsatt, og figurene gir fortsatt liv til et rom. Romerske interiører var ikke ment som museumsgjenstander. De var laget for å leves i, ses på og nytes hver dag.

Hos Posterscape var det nettopp dette som trakk oss mot dem, og derfor har vi laget noen av dem som Pompeii postere. Vi kom stadig tilbake til det samme spørsmålet: Hvorfor føles veggmalerier fra for to tusen år siden mer levende enn så mye moderne interiør? Svaret er etter vår mening enkelt. Romerne forsto hvordan bilder former et rom.

Hva er freskene fra Pompeii?

Freskene fra Pompeii er veggmaleriene som prydet romerske hus, villaer og offentlige bygninger i Pompeii og nabobyene Herculaneum og Stabiae, som alle ble begravd under Vesuvs utbrudd i år 79 e.Kr. De fleste ble malt som ekte fresko: mineralpigmenter som oker, egyptisk blått og, sjeldnere, kostbar sinober ble påført våt kalkpuss, slik at fargen bandt seg til veggen mens den tørket. Deretter la malerne til detaljer på den tørre overflaten og polerte ofte pussen til en myk glans.

Asken som ødela byene, forseglet også veggene deres. Utgravningene startet i Herculaneum i 1738 og i Pompeii i 1748, og de avdekket verdens største bevarte samling av romersk maleri. Mange av de fineste panelene ble skåret ut av veggene og fraktet til Det nasjonale arkeologiske museet i Napoli, der de henger i dag. Andre, som frisen i Mysterievillaen og de malte rommene i Vettiernes hus, sitter fortsatt på plass i den arkeologiske parken, som har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1997.

Medea-fresko fra Villa Arianna i Stabiae, trykt som poster i ramme av hvit eik

Pompeii, Stabiae og den romerske kunsten å leve godt

Pompeii får mest oppmerksomhet, men noen av de fineste freskene fra samme verden ble funnet noen kilometer unna, i Stabiae. Villaene ved havet tilhørte velstående romere som smykket hjemmene sine med mytologiske scener, elegante figurer, hager og malte arkitektoniske illusjoner.

Dette var ikke små detaljer gjemt bort i glemte kroker. Veggmaleriet skapte husets stemning, status og rytme fra rom til rom. Det rammet inn hverdagen. Det er en av grunnene til at freskene passer så godt inn i dagens hjem: De var alltid en del av en stemning, aldri isolerte bilder.

Villa Arianna i Stabiae er et av de vakreste eksemplene. Veggene viser en verden av grasiøse figurer, rolig bevegelse og nøye avstemte farger. Virkningen er raffinert, men aldri kald, og nettopp den mykheten er en stor del av den varige tiltrekningskraften.

Flora-fresko fra Stabiae i eikeramme over en kremfarget sofa i en stue

Jenta i hagen: Flora fra Stabiae

En av de mest kjente figurene fra Villa Arianna kalles vanligvis Flora eller Primavera. Sett bakfra trår hun lett fremover og plukker blomster mot en lysegrønn bakgrunn. Ingenting dramatisk skjer, og det er nettopp derfor bildet fungerer. Det er rolig, lett og nesten vektløst. Originalen henger i dag på Det nasjonale arkeologiske museet i Napoli.

Den gule drakten, den myke bevegelsen og den rolige holdningen føles overraskende moderne. Hun tar ikke over et rom, hun finner sin plass i det. I et moderne interiør myker et slikt bilde opp skarpe linjer og glatte materialer og gir varme uten støy. Den balansen har gjort Flora-freskoen fra Stabiae til vår mest solgte Pompeii-poster: rolig nok for et soverom eller en gang, rik nok til å holde blikket over tid.

Artemis-fresko fra Stabiae, trykt som poster i ramme av naturlig eik

Drama, myte og nærvær

Ikke alle romerske fresker er stille. Figurer som Artemis eller Medea bringer spenning, bevegelse og psykologisk tyngde. De minner oss om at romerske interiører ikke bare var dekorative, men også fortellende: Mytologien levde på veggen.

Artemis, jaktens gudinne, fremstår fokusert og behersket, en skikkelse definert av sitt formål. På posteren med Artemis-freskoen føles dette nærværet skarpt og arkitektonisk, ideelt for et rom som trenger et sterkere blikkfang.

Medea, trollkvinnen fra gresk mytologi, byr på noe helt annet. Hun er sammensatt, mørk og fengslende. Den antikke freskoen av Medea fra Villa Arianna er ikke bare dekorativ: Den gir fortellende dybde til et arbeidsrom, en lesekrok eller et rom med en mer lagdelt stemning.

Frisen i Mysterievillaen i Pompeii, figurer i naturlig størrelse mot pompeiansk rød bakgrunn

Mysterievillaen og kraften i pompeiansk rødt

Like utenfor bymuren i Pompeii ligger Mysterievillaen, Villa dei Misteri. Et av rommene er omgitt av en sammenhengende frise av figurer i naturlig størrelse, malt rundt år 60 f.Kr., og den er fortsatt et av de mest omdiskuterte verkene i antikkens maleri.

Historikere diskuterer fortsatt den nøyaktige betydningen, men de fleste knytter scenene til Dionysos’ ritualer, kanskje en innvielse eller et bryllup. Selv uten å tyde hvert symbol er virkningen ubestridelig. Figurene virker teatralske, intime og ladet med følelser. Bak dem gløder den dype rødfargen vi i dag kaller pompeiansk rødt, fargen de fleste forbinder med romersk veggmaleri.

Rødfargen ble som regel laget av rød oker og noen ganger av kostbar sinober. Historien har også en vri: I 2011 rapporterte italienske forskere at noen av veggene vi i dag ser som røde, opprinnelig var malt med gul oker og først ble mørkere av varmen og gassene fra utbruddet. Vesuv var med andre ord med på å skape Pompeiis mest berømte farge.

Rødfargen føles fortsatt modig. Den er dyp, jordnær og solid, dramatisk og varm på én gang. Freskodetaljen fra Villa dei Misteri fanger et fragment av den stemningen og gjør den intim nok for et moderne hjem.

De fire stilene i det pompeianske veggmaleriet

I 1882 delte den tyske arkeologen August Mau det pompeianske veggmaleriet inn i fire stiler, et system arkeologer fortsatt bruker i dag:

  • Første stil (ca. 200–80 f.Kr.), inkrustasjons- eller murverksstilen: malt og formet stukk som etterligner blokker av farget marmor.
  • Andre stil (ca. 80–20 f.Kr.), den arkitektoniske stilen: Veggen åpner seg mot malte søyler, søylehaller og landskap, noen ganger med figurer i naturlig størrelse, som i Mysterievillaen.
  • Tredje stil (ca. 20 f.Kr.–40 e.Kr.), den ornamentale stilen: flate ensfargede felt, slanke malte kandelabre og små svevende scener, en letthet som figurene fra Stabiae, som Flora, fortsatt gjenspeiler.
  • Fjerde stil (ca. 40–79 e.Kr.), den fantasifulle stilen: en rikere blanding av illusjon, ornament og store mytologiske bildefelt, mye av det malt da byen ble pusset opp etter jordskjelvet i år 62 e.Kr., som i Vettiernes hus.

Selv i dag er disse valgene lette å lese. Se hvordan de kan overføres til dagens hjem, fra malte fargefelt til klassiske motiver, på siden vår om romersk veggdekor.

Slik innreder du med romerske fresker

En av de vanligste misforståelsene om antikk kunst er at den trenger historiske omgivelser. Man ser for seg at hvis man henger opp en romersk fresko, må resten av rommet følge etter med tunge møbler, marmorsøyler og teatralsk styling. Slik er det ikke.

Romerske fresker kommer ofte best til sin rett i rene, avdempede rom. Teksturen i den slitte pussen, de myke mineralfargene og bildenes alder skaper kontrast til moderne materialer. Den kontrasten får dem til å virke levende i stedet for iscenesatte.

Freskodetalj fra Villa dei Misteri, trykt som poster i ramme av naturlig eik

Et minimalistisk interiør

I et rom med hvite vegger, enkle møbler og en avdempet palett tilfører en romersk fresko akkurat den visuelle dybden moderne interiører noen ganger mangler. Den aldrede overflaten gir tekstur. De dempede røde, gule, grønne og kremfargede tonene gir varme uten å bli rotete.

Et mer lagdelt rom

Verkene passer også godt i mer eklektiske hjem. Romerske fresker går overraskende godt sammen med moderne fotografi, abstrakte trykk eller botaniske motiver. De gir en bildevegg tidsdybde og kontrast, noe som ofte gjør helheten mer personlig og mindre forutsigbar.

Ramme og størrelse

Postere med romerske fresker tar seg særlig godt ut i rammer av sort metall eller eik. Sort holder presentasjonen skarp og moderne; hvit eller naturlig eik gir varme og spiller på lag med den jordfargede pussen. Begge lar bildet stå i sentrum, noe som som regel er riktig for kunst med så mye karakter. Over en sofa holder det som regel med én fresko i 50 x 70 cm eller to postere i 40 x 50 cm; i en gang fungerer én enkelt figur i 30 x 40 cm godt. Selve innrammingen er gratis: du betaler bare for plakaten og rammen.

Hvorfor romerske fresker fortsatt føles aktuelle

En del av svaret ligger i hvordan maleriene er bygget opp. Romerske kunstnere hadde en sterk sans for luft, fargefelt og dekorativ tilbakeholdenhet. Noen fresker er fortellende og uttrykksfulle, andre enkle og nesten grafiske. Den bredden gjør dem uvanlig lette å tilpasse dagens smak.

Kanskje er det derfor de fortsatt berører oss utenfor museene. De lever videre ikke bare som historiske dokumenter, men som design, og minner oss om at vegger alltid har gjort mer enn å dele opp rom. De former stemning, identitet og minne.

Fra antikke vegger til dagens hjem

Da romerske oppdragsgivere bestilte disse freskene, tenkte de ikke på fremtidige museumsskilt. De tenkte på hverdagen: frokost, samtaler, gjester, stille stunder, lys som beveger seg gjennom et rom. Maleriene hørte til hjemmet fordi de var en del av hjemmet.

Det er fortsatt den mest interessante måten å nærme seg dem på: ikke som fjerne relikvier, men som bilder som kan leve med oss igjen. Siden vår om romersk veggdekor samler antikkens bredere stemning, og kolleksjonen vår av Pompeii postere samler Flora, Artemis, Sapfo, Mysterievillaen og romerske mosaikker.

Pompeii huskes ofte som en historie om ødeleggelse. Veggene forteller også noe annet: en historie om smak, intimitet, farge og skjønnhetens merkelige utholdenhet. Byen falt. Maleriene ble stående. Det er nok derfor de fortsatt hører hjemme i en stue.

Leave a comment

This site is protected by hCaptcha and the hCaptcha Privacy Policy and Terms of Service apply.

All comments are moderated before being published.

Les mer

The History of Minecraft: Origins, Inspirations and Cultural Impact

Minecrafts historie: opprinnelse, inspirasjon og kulturell betydning

Minecraft ble til i Sverige i 2009 som et indieprosjekt av én utvikler. Les hvordan det ble tidenes mest solgte videospill, hva som inspirerte det og hvorfor blokkstilen fortsatt ser så bra ut.

Read more: Minecrafts historie: opprinnelse, inspirasjon og kulturell betydning
Henri de Toulouse-Lautrec: The Man Who Made Montmartre Immortal

Henri de Toulouse-Lautrec: Mannen som gjorde Montmartre udødelig

Hvis du gikk inn i et kabaret i Paris på 1890-tallet, ville du sannsynligvis ha sett en kort mann som satt ved et bord i hjørnet. Han hadde en skissebok i den ene hånden og et glass absint i den an...

Read more: Henri de Toulouse-Lautrec: Mannen som gjorde Montmartre udødelig

Nylig viste produkter